Jeg sa til ordene: Bli ånd!
Bli liv! Bli kjøtt og blod og sånn
Men ordene skjøt rygg og sa:
- Hvor skal vi hente ånden fra
For du som bare skriver oss
I tankeløshet eller tross,
Hva kjenner du til våre krav
Om hånden vi vil brukes av?
Din er bevæpnet med en penn
Du spidder oss i hjel med den.
Og dine ark er fylt med lik
fordi du selv har skapt oss slik.
Men ikke bare nok med det.
Selv døde får vi ikke fred.
Du steker oss med langsom ild
Fordi du ikke fikk oss til.
Å, menneske, hvor du tar feil!
Vi er din egen tankes speil.
La den få ånd og blod og liv,
Og sett deg så på ny og skriv!
Slik slynget ordene sin spott
som piler mot meg. De skjøt godt
jeg vendte tappert hjerte frem
og laget disse vers av dem.
Privat foto:
