.jpg)
Jeg har lest en bok på 220 sider som inneholder to kortromaner skrevet av Tore Renberg. Boken som jeg lånte av biblioteket ble utgitt i 2006. Sitat fra forlaget Oktober der det er sitert fra anmeldelser av boken:
Farmor har kabel-TV:
«Farmor er syttiseks år, hun går med regnhette når det er ruskevær og hun vasker seg hver tredje dag. Hun ser ikke lenger så godt, hun har en mann som ligger på kirkegården, og hun synes ikke hun lever i nåtiden lenger. Men en dag ringer det på døra, og utenfor står barnebarnet hennes og kompisen hans. De vil inn, for farmor har noe de vil ha.»
Dette synes jeg var den beste. Tankevekkende.
Videogutten:
«Videogutten har øyne som ligner på mørke blåbær og flere videokassetter enn i videobutikken. Han har et ansikt som ser ut som en ballong noen har tegnet på. Og han har en hemmelighet i det dunkle huset sitt. En dag ringer det på døra, og Videogutten får besøk av Hasse og Pål som begge er fjorten og vil at noe nytt skal skje.»
Videogutten heter Jan Inge som vi kjenner igjen fra Tore Renbergs siste roman Vi ses i morgen.Men der er flere, bl a Pål og Rudi. Men annerledes enn romanen jeg leste i 2013 og skrev om i innlegget: