"Ny roman av Anna Gavalda, forfattaren av kjempesuksessen Saman er ein mindre aleine!» står det på omslaget til romanen Ein vakker dag som ble gratisboken i ta 3 for 2 hos Norli i mai.
«Kjempesukessen» til den franske forfatteren står i bokhylla og er lest for flere år siden. Og den likte jeg veldig godt. Det samme gjelder filmen basert på romanen. Ein vakker dag fenget meg ikke like mye. Men for all del, dette er ingen dårlig roman. Morsom. Godt språk. Den er liten, både kva angår antall sider, 162, og format. Og stor skrift. Romanen ble utgitt i 2009, men første versjon ble utgitt i 2001 utelukkende for medlemmer i en stor bokklubb.
Garance er fortellerstemmen. Hun blir hentet av broren Simon og kona Carine i bilen deres. De skal i bryllupet til en slektning. På veien plukker de opp søsteren Lola og i bryllupet skal en annen bror Vincent befinne seg. Men det gjør han ikke. Og Garance, Simon og Lola får et innfall, de stikker fra bryllupet, inkl Carine, og reiser til broren, hvor de har et «friminutt» sammen.
Vi blir kjent med hovedpersonene gjennom hva Garance forteller og gjennom dialogene. Konflikten som er mellom Garance og Carine pga at de er så ulike personligheter. Garance synes at svigerinnen er håpløs og synes synd på broren og forstår ikke hvordan han klarer å leve samme med kona. Rolig av avbalansert som alltid. I motsetning til henne selv. Det gode forholdet mellom søsknene. Litt om barndommen. Hvordan livet har utviklet seg for dem. Og selvsagt, hva de opplever i løpet av denne turen.
Et utdrag fra boken, de har stoppet på en bensinstasjon:
«Vi sette oss i bilen utan at ord vart veksla.
Carine tok ein spritluktande våtserviett ut av
beautyboksen for å desinfisere hendene sine.
Carine må alltid desinfisere hendene sine når
ho har vore der det er folk.
Av hygieniske årsaker.
For Carine, ho ser bakteriane.
Ho ser dei små hårete beina deira og den
fæle kjeften.
Det er forresten derfor ho aldri tar metroen.
Ho tar ikkje tog heller. Greier ikkje å la vere å
tenkje på dei folka som har hatt fotene på setet
og klint busemenn under armlenet.
Ho nektar ungane å setje seg på ein benk
eller å komme borti eit trappegelender. Ho har
problem med å ta dei med på leikeplassen. Ho
har problem med å setje dei på ei sklie. Ho har
problem med bretta på McDonald's, og ho har
store problem med bytinga av Pokemon-kort.»