Den første romanen jeg leste skrevet av Peter Temple skrev jeg om i innlegget Mørk kyst (The Broken Shore) av Peter Temple. Nå liggerSannhet (Truth) i bunken av bøker som skal leses.
«Stephen Villanis jobb som sjef for Melbournepolitiets mordkommisjon er badet i blod og sorg. Likevel er Villani en mann som lever gjennom arbeidet: det er hans kall, hans identitet, hans forankringspunkt. Men nå, i løpet av noen kokhete sommerdager, mens brannene raser gjennom delstaten og byens og politiets intriger flettes stadig tettere sammen, oppdager han at alt sikkert i livet er i ferd med å forvitre.
Sannhet er en roman om en mann, en familie, en by. Det er en roman om vold, mord, kjærlighet, korrupsjon, ære og løgn. Og det er en roman om sannhet.»
Sannhet er en roman om en mann, en familie, en by. Det er en roman om vold, mord, kjærlighet, korrupsjon, ære og løgn. Og det er en roman om sannhet.»
Vil du lese flere smakebiter tilknyttet et innlegg i Mari's blogg Flukten fra virkeligheten, klikker du på bildet som kommer etter smakebiten som er fra begynnelsen av boken,
«Han gikk bortover gangen til soveværelset, en seng bred nok til fire,
madrassen naken, putene bare. Kriminalteknikerne var ferdige
der. Han løftet en pute mellom fingertuppene og snuste på den.
En anelse parfyme. Han snuste dypere. Den andre puten. En annen
parfyme, litt sterkere lukt.
Han gikk gjennom det tomme påkledningsværelset til baderommet
så glassbadet og ved siden av det en bronsearm som stakk opp fra
gulvet, med en hand som rakte frem et såpestykke.
Hun la på plastsekken i hvilende yogastilling - bena fra hverandre
håndflatene opp, ildrøde tånegler, lange ben, pistrete kjønnshår, små
bryster. Utsikten ble blokkert av skulderen til en tekniker som lå på
kne over henne. Villani tok et skritt til siden og rygget unna da han
så ansiktet. Det stokk i ham - et fryktelig øyeblikk syntes han det var
Lizzie, likheten var slående.»
