«Et halvt år
fra nå kommer mamma til å snu seg en siste gang i vaskeromsdøren, som for å
sjekke om hun har glemt noe, en ren refleks bare – og det har hun.
Hun har glemt alt. «
Jeg har stått lenge i ventekø for å låne (jule)romanen Feliz Navidad av Selma Lønning Aarø som ble utgitt i 2024. Derfor tok jeg like godt med meg et eksemplar på hurtiglån (10 dager) sist jeg var på biblioteket og innleverte bøker.
Feliz Navidad er lettlest. Den er ikke spektakulær på noen som helst måte. En familie som reiser til Spania for å feire jul. Foreldre, barn og besteforeldre. Besteforeldrene er en dement mormor og en sliten morfar med pinnekjøtt i kofferten. En roman med hendelser som fikk meg til å le og kjenne på tristhet. Og irritasjon over hovedpersonen Saga. Akkurat som livet.
Noen smakebiter fra romanen
«Mamma ser
seg rundt på flyplassen med store, fuktige øyne. Det kommer stemmer fra alle
kanter. Selv om hun hører dårlig, virker det som om stemmene plager henne, gjør
henne urolig. Det røde håret er i uorden og ved hårrøttene er det en tjukk grå
stripe med ettervekst som sprenger seg gjennom hodebunnen som en grå elv av
aske.
Jeg prøver å
tenke på hvordan mamma så ut da hun ennå brukte rød leppestift hver gang hun
forlot huset, og farget etterveksten hos den faste frisøren som hadde gått i
klassen min på barneskolen, hun som alltid sa at mamma var fantastisk, at hun
hadde så mye omsorg i seg.
Nå har mamma tydeligvis sluttet å gå til frisøren, og det er bare én av mange forandringer.»
Det mangler ikke på advarsler, blant annet fra Ingrid som er lege:
«— Du må tenke deg nøye om. Det er et stort ansvar å ha med mammaen
din. Hun kan gå inn i akutt delirium, hun kan forsvinne. Det blir veldig mye på
deg. Snakk i alle fall med faren din. Bli enig med ham om hvilke regler som
gjelder, og sørg for at hun får en sånn GPS! sa hun på telefonen samme kveld
som alt ble bestemt.
Jeg sa at jeg hadde tenkt, at mamma skulle få GPS, at dette kanskje var
den siste julen vi fikk sammen, den siste julen mamma kom til å huske noe av.
At alle ville at hun skulle være med. Ungene — og Knut også.
— Vil ikke Knut være sammen med sine egne foreldre i år, da? Var det
ikke det han sa i fjor?
— Det kan jeg ikke huske, sa
jeg.
Jeg
merket hvor lett jeg kunne lyve for mine nærmeste -e helt uanstrengt. Jeg løy
om hva jeg ville og ikke ville, om hvor jeg var og ikke var. Jeg løy for
ungene, jeg løy for Knut.
— Vil du at jeg skal skrive ut Sobril, i tilfelle moren din blir
psykotisk? Eller i tilfelle du blir det?
Hun lo og jeg takket ja, samtidig som jeg prøvde å avdramatisere.
— Hun er jo ikke så dårlig heller, da, bare litt glemsom. Det kan jo skje alle i den alderen.»
Forlagets omtale:
Saga og familien reiser til Spania med pinnekjøtt og håp om en perfekt julefeiring i kofferten. Allerede ved ankomst melder utfordringene seg. Var det riktig å ta med den demente moren til utlandet, hvor selger de egentlig kålrabi i Spania – og hva driver ektemannen Knut med når han sier han er på løpetur? Etter hvert som julaften nærmer seg, blir det klart for Saga at mangel på kålrabi er det minste av hennes problemer. Livet slik hun kjenner det, faller sammen, samtidig som familien krever sitt.
Feliz Navidad er
en sår, men like fullt morsom roman om å være kvinne midt i livet, om
hormonelle tenåringsbarn, en svikefull ektemann og en mor som forsvinner. Ikke
minst handler den om hvem vi blir når det virkelig røyner på.