Da jeg leste Kolbein Falkeids dikt Andrées død første gang, ga det meg lite. Men etter å ha lest to bøker om ballongferden som endte så tragisk, gir det mening. Jeg var i dag innom biblioteket og hentet Per Olaf Sundmans bok Ingeniør Andrées luftferd (1967), som forfatteren fikk Nordisk råds litteraturpris for. Begynnelsen lover godt. Veldig godt...
Her er diktet Andrés død - Til polarforskeren Salomon August Andrée som døde på Kvitøya (Svalbard) vinteren 1897-98
Den siste strekningen gikk du alene:
de endeløse snøviddene innover i deg selv
hvor ditt liv
var drømmelette avtrykk av fuglevinger,
og angsten
et harespor halvt utvisket av vinden-
Hva tenkte du på da du gikk?
Det vesle aluminiumskruset
ropte forgjeves på deg
da du tapte deg inn i det evige polarmørket.
