I 1964 ble det utgitt 39 kortnoveller. Mer om boken i innlegget:
Kortnovellen Tull-Sara fra 18. april 1964:
«Je har bære ei lita historie som a mor hadde. Det var om
ei legdkjærring som vart kjørt fra gard t'el gard.
-Huff a meg, sa kjærringa på garden,-nå er det vår tur
å ha det spetaklet, hu luse ut den beste skinnfellen vår sist
hu var her...
- Å, den beste var det fell itte, sa stugujinta, hu sto og var
blank i auom og såg ut kjøkkenglaset.
- Du har vorti så nebbete i det siste du, så du ska få en
oppstrammer, sa kjærringa og var kvass i målet.
- Fløtt deg, så je får sli ut oppvaskvatnet, sa jinta.
Så gikk kjærringa inn i kammerset tel mæinn sin. Der låg
det gamle skinnbrev i brone skatollskuffer, og giktbrøtne
apaler med sure epler skrapte med kvasse greiner på glasruta.
- Hu kjæm a Tull-Sara nå, sa kjærringa og sto som en
dommedag ved døra.
- Du seie itte det? sa mæinn og snudde seg ifra skrivepulten
og hadde samma glimtet i aua som tenestjinta.
- Sist lag hu på drengestuguloftet, dit vil je itte ha a mer
bære sa du veit det, hu er så lusete og skurvete at det er ei skam!
- Åkke ska ha den skamma da? Den er mer vår enn hennes...
- Du er like gærn du som de andre, men denni gongen ska
hu Tull-Sara ligga på låven.
- Je får reise og hente a je da ...
-Du?
- Vi har plikt på oss tel å hente dom som går på legd...
- Du kæin sende tenestgutten, forresten kæin a gå sjøl, det er itte lengre vegen.
Så knakke tenestgutten på døra.
-Je bære lurte på om je sku hente a Sara?
-Du har noe æinna å gjøra, fræste kjærringa, -gjør i stæinn
skigar’n i hamningen du,og ...
-Ja,v men je da? sa en liten sveiserlæidd,- je kaein fell hente
a Sara.
-Ja, så reis du da, men du ska ta møkkjerra og gammel-
mærra.
Om kvelden kom aTull-Sara. Lusete og skurvete og med
oppredd flatseng på låven. Men hu Sara bære lo. Og hår eneste
kveld i fjoren dær satt a Sara på låvbrua og sang gamle viser
og hadde menigheta rundt seg.»
