Romanen Hjertet er en ensom jeger (The Heart is a Lonely Hunter) av Carson McCuller (f. 1917 – d.1967) ble utgitt i 1940. Første gang utgitt på norsk i 1945, igjen i 1971 og utgaven jeg har lest ble utgitt i 2016. Jeg lånte boken av biblioteket, først som papirutgave og deretter på eBokBib.
Jeg skal gjøre det enkelt for meg selv - Om handlingen fra aschehoug.no:
«Døvstumme Singer blir en slags skriftefar, eller klagemur, for en fargerik samling mennesker i en liten sørstatsby på 1930-tallet. Alle som én betror de seg til han: Ungpiken som elsker musikk, den sorte doktor Copeland, den godhjertede barkeeperen og den krakilske kommunisten. Singer er der for alle, mens han lengter intenst etter sin greske venn Antonapulos som ble lagt inn på asylet i en annen by.»
Handlingen som strekker seg over et år gjorde inntrykk. Selv om flere av hovedpersonene i handlingen ikke er av de aller fattigste i samfunnet, er det kort vei før de også er der. Fattigdommen og raseskillet; det er ikke fritt for at jeg tenker på dagens USA. Ordet frihet; et fint ord for de som har frihet. Fattigdom er ufrihet, særlig når det er få muligheter for å komme seg ut av fattigdommen. Hjertet er en ensom jeger er en bok jeg ikke kommer til å glemme. Tankevekkende på mange måter.
Mange har skrevet om boken. Det er interessant å lese anmeldelsen her på VG.no, både om boken og forfatteren. Men også her på dagsavisen.no og på dagbladet.no.
En ting jeg ikke var klar over, er at boken er filmatisert. Filmen fra 1968, finner en på YouTube fordelt i fire deler. Jeg har begynt å se første del. Noe annerledes handling enn i boken, men Antonapulosog Singer er slik jeg tenkte de var. Filmen er absolutt verdt å se selv om jeg vil anbefale at en leser boken først. Her er første del:
