Privat foto
Mer om boken jeg skal gi en smakebit fra her;
Denne uken har jeg lest 50 kortnoveller utgitt i 1954. Det er flere av novellene der «bygdedyret» er tema og smakebiten er fra novellen Svart løgn som ble publisert 3. april 1954:
«Dommen og rettferdigheta sitt på en taburett ved døra i i Nerlykkjen. Dommen og rettferdigheta er a Klara Moa.
Nå ska dom få att, alle dom som har sett ut rykter om a Klara! Hu veit åkke det er. Den stygge smeden som går der og har så løst på kvinnfolk at 'n står og koper tel jønnet blir kaldt bære 'n ser ei jente som svinger forbi glaset. Og så bakerkjærringa! Den tispa! Hu skulle nå fell ha nok med seg sjøl slik som hu legg seg uti med både emmisærer og kuffertkræmer. Dom ska få ta det telbars att i avisen under fullt navn, hu Klara vil itte ha noe slikt sittandes på seg.
- Å er det dom har sagt da? sier Nerlykkje-kjærringa og nesten gjømmer seg bak ovnen. Men da får a svar.
- Gjør deg itte dommere hell du er! Glefser a Klara. – Det har fell itte gått forbi døra her hell! Hu Klara skubber seg godt rette på taburetten. - Du har nok hørt at je har vøri i hop med enkjæmannen i Svea, men det eneste je har gjort er å vaske klæa hass, og det spør je ingen om.»
Det er Nerlykkje-kjærringa enig i og skjule fliret. Inne på kammerset sitter mannen og Lille Dina som klistrer i glansbildeboka si og forstår ikke noe av det som foregår på kjøkkenet. Nerlykkje-kjærringa fritter ut Klara til Klara blir så rasende at hun slår hånda i bordet så kaffekoppene hopper:
«- Ja, hvis itte je er så uskyldig som barn i mors liv, så ska je itte reise meg oppatt ifra stolen je sitt på!
Og dermed reiser hu Klara seg. Og stolen føljer med. Hu Klara står oppreist med taburetten bak på stakken.
Nerlykkje- kjærringa blir redd. Hu skrik.
Og så skrik hu Klara.
Og så kjem mannen inn ifra kammerset. Og så detter taburetten i golvet. Men bak på stakken hennes Klara glitrer det tre glansbilde-engler med lim på.»
