Privat foto - skal symbolisere at lyset er på vei tilbake.
Kim Larsen synger i Parpirsklip:
Livet er langt
Lykken er kort
Salig er den der tør give den bort
Det er bare når man er veldig ung og ikke tenker tilbake, kun fremover, at man tenker at livet er langt. Livet er i realiteten kort. Om lykken er kort skal jeg ikke ha sagt noe om, lykke er et ord jeg verken bruker eller har sansen for. Glede derimot er gjenkjennbar.
Privat foto: Sikori
Ola Bremnes snakker om glede her i adventsprogrammet Tenn lys. Som han sier; det er stor forskjell mellom lykke og glede. At mange tror at lykken, som kommer helt tilfeldig, er det viktigste. Men gleden ligger rundt oss hele tiden. Bare det å stå opp om morgenen, f eks den første kaffekoppen. Det kan jeg si meg enig i. En av mine gleder er bøker.
Vaselina Bilopphøggers synger her - Det beste i livet er gratis - det er jeg også enig i.
Leseglede er årsaken til at jeg har lest 101 bøker i 2015 med smått og stort. Og x-antall sider av x-antall bøker jeg har avbrutt. I tillegg bruker timevis til å skrive innlegg om bøker og bokrelatert stoff. Men på samme måte som jeg prioriterer hvilke bøker jeg leser, er det ikke alle innlegg jeg gidder å bruke mye tid på.
Jeg har lest mange bøker jeg har likt godt i 2015. Romanene Søstrene Makioka og Olive Kitteridge. Biografiene om Hjalmar Johansen, Lady Barbara Arbuthnott og Franz Kafka. Oppdaget ny krim som Mo Hayder. Bøkene om skogfinnene av Britt Karin Larsen. Det er bare noen – det er så mange jeg kunne nevne.
Boken som gjorde størst inntrykk i 2015 og som jeg ofte tenker på, er boken jeg skrev om i innlegget:
Jeg lånte boken av biblioteket. Men av og til berører bøker meg så sterkt, at de må kjøpes etterpå. Jeg må vite at de står i bokhylla. Derfor har jeg kjøpt boken til Bea Uusma. Jeg vil avslutte med sitatet fra boken begynte blogginnlegget med – det gir meg fortsatt frysninger:
«JEG SATT i EN LENESTOL på en kjedelig fest i midten av 1990-årene. Jeg trakk en bok ut av bokhyllen. Med Örnen mot polen. Andrées polarexpedition 1897. Jeg begynte å lese. Så reiste jeg meg fra stolen og gikk hjem. Boken tok jeg med meg. Siden har den stått i bokhyllen min. I mer enn femten år har jeg ikke kunnet slippe taket i Andree-ekspedisjonen: tre menn fra Stockholm som forsvant på vei til Nordpolen i en hydrogenballong. 33 år senere fant man restene av den siste leiren deres, innefrosset på en øde øy, midt i ishavet. Tre skjeletter, et lite telt i filler. Jo mer jeg får vite om historien, desto mer virkelig blir den, som et fotografi i svart-hvitt som langsomt forvandles til farger.»
Kilde for bildet er Wikipedia: “S. A. Andrée and Knut Frænkel with the crashed balloon on the pack ice, photographed by the third expedition member, Nils Strindberg.”
