Endelig en bok kategorisert som thriller som jeg opplevde var en triller!
Romanen Borte er den andre romanen jeg har lest av Mo Hayder, og den var veldig forskjellig fra Tokyo. Det er en styrke synes jeg; at forfatteren kan skape historier av et bredere grunnlag.
Borte ble utgitt i 2010 og er på 436 sider. Litt for mange sider synes jeg; det var enkelte partier som ble for stillestående for meg. De kunne med fordel ha vært kuttet ned.
Romanen er den tredje boken i serien om politidykker Flea Marley og etterforsker Jack Caffery. Det er Caffery som leder etterforskningen og saken er bortføring av barn. En mann med julenissemaske stjeler biler med barn inne i. Etterforskningen starter at Rose på en brutal måte blir frastjålet bilen imens hun pakker ned handleposer i et parkeringshus. I bilen befinner datteren Martha seg. Når Caffery får saken er hans teori at det ikke vil gå lenge før tyven setter barnet fra seg. Som han har gjort i to tidligere tilfeller. Men timene og dagene går. Når kidnapperen lar høre fra seg uten av barnet kommer til rette, og et nytt barn blir bortført, er det klart at det ligger andre motiver enn biltyveri bak bortføringene.
Utålelig spennende frem til midtveis, da dalte spenningen litt for denne leser. Men det var faktisk helt greit, jeg hadde fått en form for sammenbrudd hadde spenningen holdt seg slik jeg opplevde begynnelsen. Turte ikke lese når det var mørkt ute selv om jeg ikke er spesielt mørkeredd. Gode karakterer. Sidehistorier. Nye vendinger. En bok jeg hele tiden satt og gjettet hvem gjerningsmannen var. Det var noen partier som trakk litt ned for meg. Et av dem var der en person er fanget i en tunnel. Det ble litt lenge og for mange detaljer. Da ble jeg ukonsentrert og begynte å skumlese. Men helhetsinntrykket var veldig bra. For meg som kritikerne som er sitert på bokomslaget.