Link til et innlegg jeg skrev om boken jeg skal gi en smakebit fra: Kjetil Bragli Alstadheim: Republikken Norge - en bok du bør få med deg
Helt kort handler boken om at demokratiseringen av Norge har stanset foran slottet. I boken får vi et bl a et innblikk i hvorfor det er slik at Norges øverste politiske verv fortsatt går i arv. Men også hva vi kan få i stedet.
At monarkiet er langt på overtid kan bl a vi lese i i kapitlet Hans Majestet Grisen. Her er temaet at vi i grunnloven har en paragraf som gir kongen rett til å dele ut ordensbevisninger, selv om adelen ble avskaffet i Norge på 1800-tallet. Som forfatteren skriver:
«Det er de kongeliges versjon av å bytte glansbilder. Det er suvenirene de gir hverandre når de er på offisielt besøk.»
Når de kongelige tildeler hverandre ordener, handler det ikke om hva den som mottar ordener har gjort, men hvem som er giver og mottaker. F eks har han listet opp at Mette Marit har tjue norske og utenlandske ordener og medaljer; den ene merkeligere enn den andre. F eks fra Japan: Storkors av den Kostbare Krones orden.
Ari Behn på bildet over har ikke mer enn tre, stakkars: to medaljer og en orden som han kan pynte seg med:
«Behn har mottatt Kong Olav Vs minnemedalje og Kongehusets 100-års medalje. På listen over norske dekorasjoner rangerer de ikke like høyt som for eksempel Kongens fortjenestemedalje som står på 22. plass. Behns medaljer står på 35. og 29. plass. Men begge rangerer høyere enn Forsvarets medalje for sårede i strid, og Politiets medalje for internasjonal tjeneste. Ari Behn er tildelt større ære enn en norsk soldat såret i strid. Og det eneste Behn har gjort er å gifte seg med Märtha Louise.»
Medaljen som henger rundt halsen er en orden han fikk av den nederlandske dronningen da hun var på besøk i Norge i 2010:
«Ari Behn var utnevnt til kommandør med stjerne av fyrstehuset Oraniens Kroneorden. Det tildeles utlendinger som har gjort noe spesielt for Nederland. Hva Ari Behn har gjort for landet, har hittil ikke kommet frem.»
Flere smakebiter finner du på bloggen til Mari: Flukten fra virkeligheten