September har vært måneden for avslutninger. Siste bok i Barbarotti-serien til Håkan Nesser. Øst for den store bre blir den siste boken jeg kommer til å lese som Helge Ingstad har skrevet. Ikke for at han skrevet dårlige bøker, men en gang må man sette strek. Jeg har lest alle bøkene Per Petterson har skrevet. Men jeg håper jo han kommer til å utgi flere. Jeg kommer neppe til å lese flere bøker skrevet av Toril Brekke heller. Mer er det ikke å skrive om bøker jeg har lest enn å vise link til innlegg nedenfor.
På slutten av måneden kom jeg inn i en modus der jeg ikke hadde lyst å lese noen bøker. Kastet bøker i søpla har jeg gjort. Levert tilbake bøker ulest til biblioteket. Jeg har angret på at jeg har sagt ja til å motta bøker fra forlag. Slettet blogginnlegg.
Sur på kritikerne som må sable ned andre forfattere for å fremheve seg selv har jeg vært. At man gir en bok negativ kritikk er greit. Men når man skriver god kritikk om en bok samtidig som man skriver surt om andre forfattere mv – og i tillegg ikke gir eksempler på hvem de sikter til; det har virkelig fått meg til å tenke.
Uansett, jeg leser, men det er ikke den store entusiasmen for tida. Glad for at Norge ikke skal sende inn OL søknad det er jeg! Fornuften seiret!
Og så er jeg så glad for at Ingebjørg Bratland finnes - en stemme av de sjeldne! Litt mer jobb med teksten på den nye På avstand og den hadde vært perfekt.
Skal jeg komme i godt humør - så hører jeg på denne:
Link til innlegg: