Privat foto
Det er ikke bare etablerte forfattere som kan formulere seg slik at det treffer en midt i .... Men når det er sagt; jeg vet ikke hvem Asbjørn Alveberg er. Klok er han tenker jeg etter å ha lest det han har skrevet. Skrive kan han.
Sitatet er hentet fra Aftenpostens A-magasin, dagens utgave, og er et tilsvar til det Christine Koht skrev for en uke siden; det hadde overskriften Bakpå og det finner du her.
Det han skriver kan brukes i mange sammenhenger og det hadde jeg behov for akkurat nå. I disse tider der selvfølelsen og selvtilliten min tidvis er på et lavmål. At det er jeg som selv skaper den følelsen, nedvurderer meg selv, det tenkte jeg på senest i går. Og når noen skriver noe som får en til å tenke bedre tanker; takk til Asbjørn Alveberg. Humøret mitt steg betraktelig da jeg leste det han skriver. Mitt inntrykk av Christine Koht er at tilsvaret jubler hun også for!
«BAKPÅ
[Christine Koht]
Jeg leste Christine Kohts refleksjoner over hvordan vi ser på det å være norsk og hvor dustete vi er sammenlignet med alle andre i A-magasinet #37. Morsomt å kaste ut tanker, men hva gjør de egentlig med oss?
Tenker du en tanke mange nok ganger, blir den til en sannhet. Hva vil du egentlig skal være din sannhet? At vi alltid kan plukke et område og finne noen som er bedre, eller at vi faktisk er ganske all right? I din oppramsing tar du minste motstands vei og sammenligner Norge med verden. Plukk en ting fra Norge og finn et sted i verden der det er bedre. I oppramsingen sammenligner du med forskjellige land hver gang. Kanskje det er her hunden ligger begravet for en del nordmenn. Vi mangler selvtillit og selvfølelse. Vi sammenligner våre kvaliteter med den beste på hvert område. Se på summen.
Du som er humorist og gleder så mange med dine festlige forestillinger, kan lett beskrives som vellykket. Likevel scorer du ikke 100 prosent på alle skalaer. Vi er alle mennesker og har forskjellige kvaliteter. Lærer vi oss å like disse kvalitetene og ta vare på dem, kan vi nå langt. Slik som Drillo gjorde med det norske landslaget, Harald Zwart har gjort med sine filmer, det norske folk gjorde da de valgte en kvinnelig statsminister i 1981 (her var vi et foregangsland).
Jeg vil at min sannhet skal fortsette å være at det er godt å bo i Norge og at jeg er all right, ikke dustete.
Asbjørn Alveberg»