Fasandreperne er den andre boken i krim-serien om Avdeling Q skrevet av Jussi Adler-Olsen. Den ble utgitt i 2008, på norsk for første gang i 2010 og er på 414 sider. Boken jeg har lest har jeg kjøpt.
Slik beskriver forlaget Aschehougromanen:
Slik beskriver forlaget Aschehougromanen:
«I 1987 blir et ungt søskenpar brutalt drept i et sommerhus. Etterforskningen peker mot en gruppe kostskoleelever som kommer fra noen av Danmarks rikeste familier. I mangel av bevis henlegges saken. Men ni år etter melder en av de mistenkte seg og tilstår.
Kriminalinspektør Carl Mørck, leder for politiets Avdeling Q for uløste saker, forstår derfor ikke hvorfor saksmappen en dag ligger på hans skrivebord. Mørck er overbevist om at den må ha havnet der ved en feiltakelse. Men når han og assistenten Assad begynner å grave litt, oppdager de at noe er veldig galt.
Saken skal vise seg å trekke linjer fra posedamen Kimmie til tre av landets mektigste menn. De tre leter desperat etter henne, fordi hun vet noe som kan knuse dem. Men Kimmie har sine egne planer for hvem som skal jakte hvem.»
Boken er minst like spennende som den første romanen Kvinnen i buret synes jeg, og like underholdende. Men det er ikke til å komme fra – de kriminelle karakterene er spenna gærne. Hvordan forfatteren klarer å fantasere frem en slik ufyselig gjeng, er godt gjort. Hadde det ikke vært for at Avdeling Q er en samling av sjarmerende karakterer som er en solid motvekt til gærningene, så hadde dette ikke vært lesestoff for meg. Når avdelingen er blitt styrket med Rose som holder på å drive Carl til vanvidd, men sjarmerer Assad, er det blitt enda mer å humre av. Det skal bli morsomt å følge med på avdelingen fremover.