Min mor hadde lav utdannelse som de fleste andre kvinner på hennes alder. Men en fantastisk hukommelse. Hun kunne bl a alt som kongeslektene i Europa. Ukeblad og TV-program som inneholdt kongestoff var interessant for henne. Og hun likte å snakke om de kongelige.
Jeg er republikaner. Når jeg ble republikaner vet jeg ikke. Det har bare kommet litt etter litt. De eneste ukebladene jeg leser er forsidene når jeg står i kø i kassa på Rema 1000. Men en må være blind og døv dersom en ikke får med seg kongestoff. Ikke minst siste dagers hendelse om at barna til Haakon og Mette Marit skal begynne på privatskole.
Jeg har ingenting i mot privatskoler selv om jeg ikke ønsker noe fri-slepp. Ihvertfall ikke finansiert med offentlige midler. Jeg har mange meninger om kvaliteten på norsk offentlig skole og har ingen problemer å forstå at foreldre velger privatskole dersom de har økonomi til dette. Men når jeg leste om Martin Kolbergs skuffelse over Haakon og Mette Marit – grunnlaget for hans skuffelse - måtte jeg le...
I diskusjoner med de kongetro kommer jeg ofte til kort. Jeg har ikke god nok kunnskap til å argumentere godt. Diskusjonene stopper opp når jeg møter argumentasjon som:
- · Kong Olav var så folkelig – tenk at han tok trikken...
- · Det blir dyrere med en president – se på USA...
Argumentasjonen til de kongetro går ofte på følelser, nostalgi, og økonomi. For meg handler det om mye mer.
Jeg håper at debatten om kongehuset kommer over på et mer saklig nivå og ikke bare blusser opp når pressen lager oppslag over enkelthendelser. Da vil en kanskje få frem de gode argumentene fra begge sider.
I tillegg til at jeg forsøker å få med meg ulike avisinnlegg mv som er mer på det saklige plan, har jeg meldt meg inn i en forening: Norge som republikk.
Jeg har også kjøp boken Republikken Norge av Kjetil Bragli Alstadheim, utgitt i 2014, som jeg håper kan øke mine kunnskaper:
«En av Norges skarpeste og morsomste politiske kommentatorer blåser nytt og etterlengtet liv i debatten om monarki kontra republikk. I 2014 feirer Norge grunnloven, demokrati og folkestyre. Men 200 år etter at grunnloven ble skrevet på Eidsvoll, går Norges øverste politiske verv fortsatt i arv. Norges statsoverhode blir ikke valgt, men født. Demokratiseringen av landet har stanset foran slottet. Kong Harald bremser moderniseringen av grunnloven. Hvorfor får han det? Skulle Norge valgt statsform i dag, ville landet da hentet en prins eller prinsesse som var til overs i et annet land, som i 1905? Sannsynligvis ikke. Kongenville blitt skrevet ut av grunnloven, og vi ville fått Republikken Norge. Hvordan kan den se ut?»
