Forrige ukes smakebit var fra en roman der hovedpersonen Bjørn var besatt av å snekre, fortrinnsvis på eget hus og han hadde hele tiden et byggeprosjekt på gang.
Boken jeg leser nå, Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv, her er hovedpersonen, forfatteren Tomas Espedal som forteller fra sitt eget liv mv, ikke opptatt av å eie eget hus eller snekre. Her på Gyldendal forlag.no kan du lese mer om hva romanen handler om.
I kapittel 6, Å gå ut av et forhold, forteller han om da han hadde en samboer som ville bo i et hus, noe han ikke hadde tid til. Han ville bo i leilighet. Det var alltid så mye å gjøre med hus og hage at han ikke skrev et ord de årene de bodde i huset. Det han hadde behov for var noen sammenhengende dager uten planer og virketrang.
Smakebiten:«I mitt tilfelle fører store hus til små tanker. Hvor skal man plassere salongbordet? Hvilken maling skal man velge? Hvem skal betale regninger? Hvilke bøker må jeg skrive for å betale ned på huset? En kriminalroman? Jeg hadde plottet innen rekkevidde. Jeg hadde lyst til å drepe hun jeg var sammen med. Det var i den perioden jeg lærte å gå. Det å gå er, i en viss forstand, det motsatte av å bo i hus. Det gjelder i alle fall vandringen som er en forlenget, frivillige eller ufrivillig gåerfaring, vandringen er en ønsket eller uønsket hjemløshet. Hadde jeg ikke lenge ønsket å legge ut på veien, uten mål og mening, bare gå, i hvilken som helst retning bort fra dette morderiske huset?»
Vil du lese smakebiter fra andre bøker linket til Mari’s blogg denne søndagen, klikker du på bildet nedenfor:
