En roman om utenforskap skriver Gyldendal om debutromanen til Agate Øksendal Kaupang utgitt i 2013:
«Å holde pusten er en roman om å få besøk fra barnevernet, om å ha en kjæreste som ligner på en firfisle, og venner som lever i en annen virkelighet. Det handler om å ha en mor som er syk, en far i Kristiansand, en lillesøster som ikke vil på skolen. Å holde pusten er en historie om en seksten år gammel jente. Det handler om å være barn, og om å holde på å bli voksen. Men mest av alt handler det om å holde ut. Holde fast. Og holde sine egne folk samlet.»
Romanen på 180 sider var rask å lese. Korte kapitler. Men det var vondt å lese den fordi den er så realistisk og godt skrevet om omsorgssvikt. Det var som å være en observatør som bare måtte sitte der og se. Og når siste side er lest, lukke døra og gå. Ikke vite hvordan det ender for disse to, som storesøster sier til barnevernet, er som «egg og bacon». Å skrive noe mer om leseopplevelsen er vanskelig. Det blir bare tomme ord. Håper mange leser den.