Min smakebit kommer under temaet: hva skal hunden hete?
Mine hunder på bildet over hadde levd en del av livet sitt hos andre da de kom til meg og fikk beholde navnene tidligere eiere hadde gitt dem. Rufus; jeg har lurt på om de hentet navnet fra Vilhelm II av England; sønnen til Vilhelm Erobreren. Han fikk tilnavnet Rufus; «et tilnavn han kan ha fått for sitt utseende eller sitt blodige regime». Min Rufus er ikke rød, men hvit. Det flyter aldri blod rundt han, men han går ikke av veien for en slåsskamp med fremmede hunder. Den minste hunden min er Happy, og det navnet passer veldig bra til henne. Kanskje det er slik at hunder lever opp til navnet de får...
Så til smakebiten som er hentet fra boken jeg skrev om i innlegget:
Bildet over er hentet fra Nationaltheatret.no– fra dramatiseringen av boken. Her sitter Mathea (Anne Marit Jacobsen) og tenker tilbake på hunden hun og Epsilon hadde, en dalmatiner. Fra boken:
«Vi diskuterte lenge om han skulle hete Black eller White. ‘Men hvorfor ikke noe mindre rasistisk’, foreslo jeg, vi er da oppvakte mennesker. La oss kalle han King etter Martin Luther King, la oss statuere et eksempel.’ Så vi kalte han King, og det gikk fint helt til den den første negeren kom flyttende til Haugerud. I stedet for å snuse han i skrittet slik han gjorde med alle andre, ble King rabiat og bjeffet og kastet seg mot den stakkars mannen. Vi trodde først dette var et engangstilfelle, men det samme skjedde gang på gang. Hunden vår var av den fordomsfulle sorten, og selv om vi var glade i han syntes vi ikke vi kunne oppkalle han etter Martin Luther King, så vi kalte han opp etter onkelen til Epsilon i stedet. Han fikk navnet Stein, og det var skjebnens ironi når man tenker etter hvordan han døde.»
Vil du lese smakebiter fra andre bøker denne søndagen, klikker du på bildet nedenfor:
