Boken ble gitt ut så tidlig som 1999, men ble ikke oversatt til norsk og gitt ut av Pantagruel forlag før 2013 som beskriver handlingen slik:
«Han er en femten år gammel outsider, som ikke ser spesielt frem til å begynne på high school. Men ting forandrer seg når de eksentriske stesøsknene Samantha og Patrick tar ham under sine vinger, og innlemmer ham i sin lille sammensveisede vennegjeng. Sammen med Patrick og Sam innser den naivt godtroende Charlie at det faktisk foregår en verden utenom ham selv. En verden full av uventede veier og intense overraskelser!»
Jeg kjøpte den i julepresang til datteren min. Hun har ikke lest den. Jeg synes det er en god bok, men jeg er litt usikker på om hun vil like den.
Boken er skrevet som brev til en venn. I det første brevet skriver han bl a:
«Så dette er mitt liv. Og jeg vil du skal vite at jeg er både lykkelig og trist, og at jeg hele tiden er både lykkelig og trist, og at jeg hele tiden prøver å finne ut hvorfor det er sånn.»
Det er ikke bare Charlie som forsøker å finne ut av det. Det gjør foreldrene, broren, søsteren, psykologene og ansatte på skolen der Charlie går. Han gråter mye, og det som gjør han trist er bl a selvmordet til en klassevenn og at tante Helen er død.
Men i løpet av dette første året på high school får han nye venner som er litt eldre enn han. Vi følger han gjennom dette året sammen med de nye vennene og familien.
Morsom er denne boken betegnet å være. En moderne ungdomsklassiker. Jeg synes den var mer sår enn morsom. Men for all del, dette er ingen trist bok. Handlingen foregår i året 1991/1992, det vil si at mobiltelefoner og pc ikke er ikke treffpunkt for Charlie og vennene hans. Den er derfor litt utdatert sammenlignet med hvordan dagens tenåringer kommuniserer.
Selv om det meste Charlie opplever er universelt uavhengig av tid, er jeg usikker på om det er en bok for dagens kresne unge lesere. Derfor er det mulig at den passer best for «moder’n» enn for tenåringen. Jeg får tenke litt mer på hvordan jeg skal reklamere for den overfor henne.