Når man har vært en lesehest fra man som syvåring lærte å lese, har tanken om å skrive en bok selv dukket opp av og til. Men hva skulle den handle om. Og la meg si med en gang, dette er bare tanker.
Men etter å ha lest første bok av Karl Ove Knausgårds Min kamp, er det lov å tenke tanken. Den litterære kvaliteten overlater jeg til de kompetente på området å vurdere. Men handlingen er etter min mening ikke ekstraordinær. Jeg hadde neppe gått glipp av så mye ved aldri å lese den.
Boken til Knausgård kjøpte jeg helt tilfeldig i en bokhandel på Byporten (Oslo S) imens jeg ventet på at toget skulle gå og leste den høsten 2012. Hadde egentlig bestemt meg for ikke å lese serien etter at en bekjent sa at hun hadde lest dem « for å følge med i samtalen når andre snakket om bøkene». Det var så dårlig argument og så irriterende for meg å høre, at jeg bestemte meg for aldri å lese dem. Men så ble det dette impulskjøpet til en slikk og ingenting. Om jeg kommer til å lese 2-5 vil tiden vise. Nr 1 var OK. Men det finnes så mange andre bøker jeg vil lese, at bøkene til Knausgård kommer langt ned på lista.
Men skulle jeg skrive en bok med egen oppvekst som bakteppe; da ville musikk være en innfallsvinkel. Og det er her Olivia Newton John kommer inn.
Tenk deg 70-tallet. Før mobiltelefonen og Facebook. Et lite bygdesamfunn med en kafé som eneste samlingspunkt. En Jukebox. Og en av de populære låtene er Come on over. Med Olivia Newton John. En tenåring vanker der. Konstant forelsket. Den eneste tanken er; kommer HAN innom? Får jeg se HAN? Ser HAN meg?
Og når den samme tenåringen kommer hjem. Det er å sette seg ned foran platespilleren. I samme tilstand. "Gauler" sammen med Olivia;
If my life gets like a jigsaw
With the pieces out of place
Come on over
Put a smile back on my face
And if all my bad days came at once
You would know just what to do
Come on over
With the pieces out of place
Come on over
Put a smile back on my face
And if all my bad days came at once
You would know just what to do
Come on over
På plateomslaget er gudinnen over alle gudinner. Tenk neste gang; gjøre entré på kafeen som Olivia……….
Fikk en kommentar fra en tenåring her om dagen da jeg sa jeg er glad for at jeg ikke er en forelsket tenåring. Og kommentaren var; det hjelper en til å komme opp om morran…..
