Barndommen følger oss på godt og vondt hele livet. Etter hvert som årene går og en slipes i kantene, er min erfaring at det er det positive jeg husker best. Da Hellstrømbrødrene fortalte om boka si Iskremfabrikken, om onkel Arnes isfabrikk i Moss, husker jeg Eyvind Hellstrøm sa at det er rart at jo eldre en blir, jo lykkeligere blir barndommen. De hadde glemt at de var likbleike og luktet vanilje hele sommeren.
![]()
I innleggetom bokenAlt er så nær meg - om Inger Hagerup av Klaus Hagerupskriver jeg om mitt møte med Inger Hagerups dikning. Helt i starten av boka, er det aller fineste diktet jeg vet om, Inger Hagerups dikt Alt er så nær meg.
Diktet beskriver det aller fineste med barndommen min. Sommeren. Og siste verset når man er kommet så langt at minner som har skygget for det fine med barndommen, endelig blekner.
Alt er så nær meg
denne velsignede dag.
Svaberget ligger
åpent med rolige drag.
Havbrisen vugger
vennlig den duftende tang.
alt er så nær meg
ennå en lykkelig gang.
denne velsignede dag.
Svaberget ligger
åpent med rolige drag.
Havbrisen vugger
vennlig den duftende tang.
alt er så nær meg
ennå en lykkelig gang.
Barndommens vekster
gror i hver fure og sprekk
med sine kjente,
blide og rørende trekk.
Går her en liten pike
fremdeles hver kveld
og plukker blomster
og snakker høyt med seg selv?
gror i hver fure og sprekk
med sine kjente,
blide og rørende trekk.
Går her en liten pike
fremdeles hver kveld
og plukker blomster
og snakker høyt med seg selv?
Lenge var jorden
øde og himmelen tom.
Dypt i mitt hjerte
åpner seg rom etter rom.
Alt som er nær meg
gir meg et klarøyet svar.
Nå kan jeg rekke
hånden til henne jeg var.
øde og himmelen tom.
Dypt i mitt hjerte
åpner seg rom etter rom.
Alt som er nær meg
gir meg et klarøyet svar.
Nå kan jeg rekke
hånden til henne jeg var.
Privat foto tatt for mange år siden av en annen liten jente som gikk i samme blomstereng som jeg engang gikk i.
