Alt var ikke bedre før. Men moro er det når bøker bringer frem små og store minner....
I boken til Skjelbred, Andrea D, som jeg skrev et innlegg om i går, er det en Fru Isaksen:
![]()
I boken til Skjelbred, Andrea D, som jeg skrev et innlegg om i går, er det en Fru Isaksen:
«Fru Isaksen bodde i huset ved siden av oss i en stor, hvit sveitservilla…..Fru Isaksen pleide å komme ut når hun hørte oss romstere i syrinbuskene. Hun hadde eplesaft og runde kjeks i en kurv, satte seg sammen med oss ved det tunge hagebordet av stein……Vi elsket Fru Isaksen og alle historiene hennes. Vi elsket huset med villvinen og den store hagen med alle epletrærne som også hadde navn…»
Det var svært få som ble benevnt som «Fru» der jeg vokste opp, det var fornavn. Kanskje en innflyttet legefrue sørfra ble benevnt med slik en fin tittel. Det var heller ingen sveitservillaer, stort sett enkle boliger bygd etter krigen. Da gjaldt det å få tak over hodet etter at alt var nedbrent. Eplehager var det heller ikke, det sørget været for. Men det var mange som stakk til oss unger en kjeks eller to. Og noen stakk vi innom, eller ble bedt inn til. Godt å få komme innom og varme seg av og til. For vi unger var mye ute i alle slags vær. Den gang mødrene var hjemme sammen med ungene og disse ufyselige barnehagene ikke fantes.... Det var vel mer brødskiva ut av vinduet og ikke kom inn og fyll huset med sand og skit....
Og en av dem vi stakk innom var Helga. En litt streng dame. Blir vel feil å si at vi elsket henne. Syndens nøde; etter hjemkomst var det kryssforhør. Hadde vi takket for kjeks og saft, oppført oss skikkelig osv. Jo, det hadde vi. Helga hun syntes ikke om fjernsyn. Når hun kom på besøk var det av med fjernsynet. Og dersom det ikke var avslått, satt hun med avisen foran nesen. Men vi unger så da at hun smugkikket på uvesenet…… Hvorfor er dere ikke og finner på noe ute, sa jeg engang til "barnehage- dattera" mi. Slik som vi gjorde. Men dere hadde mer å finne på jf det du har fortalt meg, sa hun. Det har hun rett i. Hun har bl a ikke hatt en Helga å stikke innom. Som hun kan tenke tilbake på når hun blir voksen……
Et gammelt eiketre inne i skogen - våren 2012.
