Romanen Boktyven skrevet av den australske forfatteren Markus Zusak hadde stått i bokhylla i mange år da jeg leste om den i et innlegg på bloggen til Anette i mars. Du kan også lese en omtale av boken i Dagbladet; Australske Markus Zusak har begått en litterær genistrek.
«Året er 1939, og vi befinner oss i Nazi-Tyskland. Ni år gamle Liesels foreldre er sendt i konsentrasjonsleir, og Liesel bor hos fosterforeldre i Himmelgaten i München. En dag dukker jøden Max Vandenburg opp, og får holde seg skjult i familiens kjeller. Liesels fosterfar lærer henne å lese, og hun oppdager at hun ikke kan motstå bøker. Derfor stjeler hun dem, og deler historiene med naboene i bomberommet og med Max.»
Fra side 38: «Etter noen måneder var de ikke lenger Herr og Frau Hubermann.
På sitt typiske vis, med en verbal knyttneve, sa Rosa: «Hør, Liesel
- fra nå av kaller du meg mamma.» Hun tenkte seg om et øyeblikk.
«Hva kalte du den virkelige moren din?»
Liesel svarte stille: «Auch Mama - også mamma.*
«Vel, da er jeg mamma nummer to.» Hun tittet bort på mannen
sin. «Og han der...» Det virket som om hun samlet ordene i hånden,
klinte dem sammen og slengte dem over bordet. «Den Saukerl,
den møkkete rånen - ham kaller du pappa, verstehst du? Skjønner
du?»
«Ja,» svarte Liesel øyeblikkelig. Man satte pris på raske svar der
i huset.
«Ja, mamma,» rettet mamma på henne. «Kall meg mamma når
du snakker til meg.»
Akkurat da var Hans Hubermann nettopp ferdig med å rulle en
sigarett; han hadde slikket på papiret og limt den sammen. Nå så
han på Liesel og blunket. Hun ville ikke ha noen vanskeligheter
med å kalle ham pappa.»
