Da jeg første gang leste om boken til litteraturviter Tor Eystein Øverås, som jeg også har hatt et innlegg om i En smakebit på søndag - I dette landskap av Tor Eystein Øverås, var jeg fullstendig klar over at en del av innholdet for meg ville bli overlæring. Men det er ganske naturlig jf at jeg ikke har utdannelse innen litteratur.
Tor Eystein Øverås (f.1968) er en norsk forfatter og litteraturkritikker. Han har hovedfag innen litteraturvitenskap og har også gått på forfatterstudiet i Bergen. Før I dette landskap ble utgitt i 2012, har han gitt ut fire bøker.
![]()
![]()
Tor Eystein Øverås (f.1968) er en norsk forfatter og litteraturkritikker. Han har hovedfag innen litteraturvitenskap og har også gått på forfatterstudiet i Bergen. Før I dette landskap ble utgitt i 2012, har han gitt ut fire bøker.
Boken I dette landskap inneholder essays og artikler. De fleste har vært publisert tidligere. Den er utgitt av forlaget Gyldendal.
Ble det overlæring for meg å lese den? Ja, noe var helt i overkant av hva jeg har nytte av. Noe over kanten. Kapittelet, VI Teorien leste jeg bare noen sider av. Det som er så bra med denne boken er at den er inndelt i kapitler med ulike tema med undertema. Noe leste jeg to ganger. Det eksemplaret jeg har lest må pent og pyntelig leveres tilbake til biblioteket. Dessverre.
Hva inneholder denne boken? Masse interessant. Han deler og deler med leseren. Om seg selv og hvorfor han leser. Det å være litteraturkritikker. Om bøker han har lest. Reiser. Et eget kapittel om forfatteren Sissel Solbjørg Bjugn som døde i 2011 og som han hadde et nært forhold til. Hamsun. Diktning og sannhet er et kapittel. Han utfordrer, kritiserer, stiller spørsmål, er personlig og generøs. Og en får mange lesetips. Helt sikkert er det ting han skriver som kan diskuteres. F eks påstanden om at kvinner ikke er interessert i å lese biografier; er det riktig? For egen del er det ikke riktig. Men jeg leser ikke hva som helst om hvem som helst. Mursteinen om Churchill som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg; er til skrekk og advarsel for egen del. Den står der i bokhylla fortsatt, ikke kommet en side lenger etter at jeg "kollapset" over den.
I denne artikkelen i Morgenbladet, Ingenting er hellig, er det et intervju med forfatteren om boken. Her forteller han bl a hvilken reaksjon han fikk angående foredraget for oversetterne, som han mener er blitt stormannsgale. Foredraget er tatt inn i boka med overskriften; Om å kritisere oversetterne.
Dersom jeg skulle trekke frem noe fra boken som jeg likte spesielt godt, så er det kapittel III, Reisene. Der skriver han bl a om Spor-serien. 29 bøker utgitt av forlaget Aschehoug i årene 2000- 2010. Han skriver at han har endret oppfatning av reiseskildringer etter å ha lest disse bøkene utgitt av ulike forfattere. Tidligere så han på denne sjangeren som formløs, forutsigbar og kjedelig. Lesningen av serien, noen hurtigere enn andre, har gitt han mange nye tanker. Hva som er gjestfrihet, de helt spesielle relasjonene som oppstår mellom mennesker som reiser sammen og mellom de reisende og menneskene de møter på de ulike stedene. Og han har tenkt sterkt på hvordan man møter og bedømmer en fremmed kultur, en kultur annerledes enn den man selv kommer fra. Bakerst i kapittelet er det en oversikt over bøkene i serien. Basert på det han skriver er det fire av reiseskildringene jeg bare må lese er:
Salaam Brick Lane ( 2002) – Tarquin Hall
I Djengis Khans rike (2003)- Stanley Stewart
Tråler (2005) – Redmond O'Hanlon;
Den fjerde er En afrikaner på Grønland ( 2004) av Tété-Michel Kpomassie.Om boken skriver Øverås bl a at forfatteren med denne snur opp ned på sjangeren slik vi har lært å kjenne den. Forfatteren gjør nøyaktig det samme med vest som vest gjør mot sør og øst. Han eksotiserer oss. Han betrakter oss som de andre, storøyd og forskrekket. Boken er morsom å lese. Men at forfatteren går i de samme fellene som vestlige reisende i øst og sør går i. Hendelser og situasjoner oppleves helt galt, han videreforteller historier som åpenbart ikke er sanne osv.
Til slutt vil jeg nevne at det han skriver om sin egen reisebok, en reise rundt Østersjøen med tittelen Til: en litterær reise (2005), frister meg til å lese boken.
"Summa summarum " – I dette landskapvar for meg en bok som var verdt å brukt tida på. Det var den boken jeg håpet den skulle være.