Jeg hadde neppe valgt å lese romanen Odel av Dordi Strøm dersom jeg ikke hadde hørt juryens diskusjoner ifm. at den ble valgt som vinner av Lytternes romanpris 2023 (NRK P2).
Romanen er på 150 sider. Den var ikke så mørk som jeg forventet. Første del, som var de 100 første sidene, overrasket meg positivt. Men del to, og særlig tredje og siste del, her tok romanen en retning som ble for spesiell for meg.
Forlaget omtaler romanen Odel slik:
“På garden Stein bur Olov og Inga med dei vaksne
ungane Ommund og Odel. Ommund har hunden Bowie.
Odel har dottera Liv. Men kven er far til Liv?
Det er haust, og dei velståande jegerane frå Austlandet har
komme til garden for den årlege hjortejakta. Medan dei er ute i skogen, blir
Bowie påkøyrd av ein bil, og like etter forsvinn Odel.
Liv har sine eigne måtar å finne svar på. I
draumar får ho høve til å sjå Odel på nært hald, der ho kryssar det snødekte
fjellet til hest i måneskin. Frå dei hemmelege romma sine - i hundekorga under
kjøkkenbordet, i kråa på stua og framfor elden i kammerset om kvelden - lagar
Liv forklaringar og historier.»