Jeg ble ikke like begeistret for romanen Åh, William! av Elizabeth Strout som anmelderne, som forlaget siterer her.
Forklaringen kan være at jeg har lest boken over en lang periode, og i denne perioden har det vært en del andre ting å tenke på. Siste del leste jeg imens jeg satt og ventet på fly til Oslo under en mellomlanding i Trondheim. I tillegg er det ikke lenge siden jeg leste roman nummer to der Olive Kitteridge har hovedrollen. Olive Kitteridge er en karakter som jeg liker bedre enn den mer usynlige Lucy Barton.
Men for all del, jeg angrer ikke
at jeg leste Åh, William!. Jeg står i ventekø for å få lest den siste romanen om
Lucy Barton: Lucy ved havet.
Åh, William! ble utgitt i 2021 og i norsk utgave i 2022, og forlaget beskriver den slik:
«Hva vet vi om dem vi elsker? Hva
binder oss sammen, også etter at vi for lengst har vokst fra hverandre?
Da Lucy Barton mister den andre
ektemannen sin, David, kjenner hun også på sorgen over mannen hun først var
gift med, William. William plages av søvnløshet. Det hender han ringer Lucy for
å fortelle. Til slutt spør han Lucy om hun vil være med ham på en reise, det er
en familiehemmelighet han må finne ut av.
Elizabeth Strout har de siste
tiårene etablert seg som en av USAs aller fremste forfattere – en unik skildrer
av kjærlighet, klasse, kjønn og aldring. I Åh, William! møter vi igjen Lucy
Barton fra bøkene Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig, i et vakkert
og stillfarent mesterverk om ensomhet, fellesskap, familie og forandring.»