«Det er Norge på 2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef.»
Det var på tide å lese Zeshan Shakars kritikerroste debutroman Tante Ulrikkes vei som har stått ulest i bokhylla en tid. Shakar har nettopp utgitt romanen Gul bok. Tante Ulrikkes veier det skrevet mye om, og jeg skal ikke bruke mye tid på annet enn å skrive at jeg likte boken og forstår den oppmerksomheten romanen utgitt i 2017 har fått. En viktig bok. Det er en historie som med formen som er valgt ble svært levende. Vond til tider.
Jeg ser frem til å lese romanen Gul Bok. I et intervju i Aftenposten sier forfatteren;
– Boken er en slags videreføring av klassereisen som finner sted i Tante Ulrikkes vei. Tematisk er den en oppfølger. Det handler om skvisen man havner i når man beveger seg i ulike samfunnssjikt, sier Zeshan Shakar.
Med Gul bok har han skrevet en historie om å bevege seg mellom ulike samfunnslag, om å forlate det man kommer fra, men samtidig holde fast på noe.