«Havet er dypt, det skifter farge og virker som om det puster. Godt at havet er her, for iblant går det dager uten at noe hender, og da skuer vi utover fjorden som blir blå, blir grønn og siden mørk som den ytterste dag. Men hvis det er riktig at stillstand er hastighetens drøm, så burde vi kanskje åpnet et helsesenter for stresslidende bybeboere, og nå tenker vi ikke bare på Reykjavik, men også på London, Kjøbenhavn, New York, Berlin: Kom til stedet der ingenting skjer, ingenting rører på seg bortsett fra havet, skyene og fire huskatter. Reklamen ville ikke vært helt tro mot sannheten, men når er reklamene det? Den som jobber med reklame, må kunne overbevise oss om at det unødvendige er viktig, og det går jo strålende, for livet vårt fylles litt etter litt opp med unødvendige ting og verdiløs tid; komforten dynges på oss, det er knapt så hodene våre stikker opp.»
Akk ja, denne islendingen Jón Kalman Stefánsson frister meg til å besøke Island når jeg leser bøkene hans. Men i og med at jeg har lest at islendingenr er lut lei turister skal jeg la være. Bildet over tok jeg i Irland, Cliffs of Moher, et land jeg kan anbefale å besøke.
Romanen Sommerlys og så kommer natten, som sitatet over er fra,ble utgitt i 2005 og ble ikke oversatt til norsk før i 2018. Boken er den tredje romanen jeg leser skrevet av Stefánsson.
Forlaget Press beskriver den bl a slik:
«Få forfattere har en like hengiven leserskare som Jón Kalman Stefánsson. Med den fantastiske trilogien om Gutten og de to prisbelønte Keflavik-romanene har islendingen vunnet over kritikere og lesere både her i Norge og internasjonalt. Nå kommer endelig Stefanssons store gjennombruddsroman på norsk: den vakre, vittige og vemodige Sommerlys og så kommer natten. Boka er et utrolig litterært portrett av en landsby på den islandske vestkysten og menneskene, drømmene og lengslene som lever der: En skildring av vanlige menneskers uvanlige liv – utført med Kalman Stefánssons uforlignelige blanding av ømhet, humor, skjønnhet og fantasi.»
Mye fint er skrevet om romanen. Etter å ha lest den istemmer jeg skrytekoret. Et lite sitat til fra romanen:
«Livet derimot, er alltid i bevegelse, det samler ikke støv – en dag har alt forvandlet seg til et minne, og du er død.»
