Kort er handlingen en jentegjeng («voksne» jenter) som bestemmer seg for at nå må det bli slutt på skrytete julebrev med liten rot i sannheten. Og det starter med at Magnhild får et skrytete julebrev fra sin snobbete søster Magdalena som er flyttet sørover fra Bjørkvik (oppdiktet) i Finnmark. Jentene sender ærlige julebrev til lokalavisen. Og det starter et opprør over hele lander og lager stor ståhei for jentene og andre folk i bygda.
Julebrevpikene på 287 sider utgitt på Silke Forlag var morsom den, og lesverdig. For meg en blanding av Himmelblå og Snøballkrigen. Men jeg lo meg ikke gjennom hele boken. Ingen lykkepille for meg uten at jeg vet hvordan en lykkepille fungerer for kroppen min. Kunne tenkt meg at Helene hadde vært hovedpersonen i boka; hun var for meg den interessante og morsomste. Men at jeg ikke fant den så veldig morsom er ikke måleparameter for om den var så morsom som mange har beskrevet den. Uansett; ærlighet; er det Julebrevpikene bestreber. Jeg velger også å være ærlig.
